Nå skal et undervannsprosjekt en gang for alle slå fast om det berømte Slaget i Hafrsfjord foregikk slik som beskrevet i historiebøkene.
 

Undervannsprosjekt kan endre Norgeshistorien

Slaget i Hafrsfjord blir regnet som det avgjørende slaget i Harald Hår-fagres samling av Vestlandet og dermed også Norge. Nå skal altså et undervannsprosjekt, ledet av interesseorganisasjonen Funn i Hafrsfjord, skanne bunnen av fjorden for gjenstander som kan stamme fra slaget. Organisasjonen, som ledes av Sigbjørn Daasvatn, også tilsatt i oljeselskapet Subsea 7, har innledet er nært samarbeid med vikingtidsspesialisten, professor Torgrim Titlestad og direktør ved Jærmuseet, Målfrid Snørteland. Sammen regner de med at de vil finne spor på havbunnen dersom slaget faktisk fant sted. Om de gjennom ekspedisjonen ikke finner et eneste bevis, må kanskje Norgeshistorien skrives om.

«Jeg har siden 2003 arbeidet med å få i gang en undersøkelse i Hafrsfjord. Det er på tide å få mer inngående kunnskap om -Norges fødselsår, som for øvrig også er Islands fødselsår», sier Norges fremste vikinge-kspert og professor Titlestad.

Håper å dokumentere historie

Prosjektet eies av foreningen Funn i Hafrsfjord, med Saga Heritage Foundation, Jærmuseet og Subsea 7 som strategiske samarbeidspartnere. «Hafrsfjord som viktig sjømilitær havn har vært en del av norsk militærhistorie i mer enn 1000 år. Samtidig har Sola vært en svært -viktig base for norsk militærhistorie i nyere tid. Flyplassen har hatt en sentral rolle i forsvaret i etterkrigstiden og som Nato-base under den kalde krigen. Nå har vi muligheten til å se de lange militærhistoriske linjer og formidle norsk militær-historie «fra Hafrsfjord til Jåttå» Vi ønsker oss konkrete funn som dokumenterer historien og for eksempel slaget ved Hafrsfjord», sier Målfrid Snørteland, direktør ved Jærmuseet.

Henter inn kompetanse fra oljeindustrien

Foreningen Funn i Hafrsfjord vil stå ansvarlig for gjennomføringen av undervannsekspedisjonene som vil finne sted. For å skanne havbunnen i Hafrsfjord, som på sitt dypeste er på hele 60 meter, vil de benytte akustiske prøvemetoder for å få fram et bilde av hva som kan finnes i fjordbunnen. Med spesialutstyr som vanligvis blir brukt i offshoreindustrien vil de kunne skanne havbunnen helt ned til 6 meter under fjordbunnen, uten å direkte berøre denne. Dette er en kraftig forbedring fra 2005, da Sjøfartsverket utførte en ekkoloddmåling av sjøbunnen. På dette tidspunktet var utstyret kun i stand til å «se» 15 cm ned i havbunnen.

«Med siste generasjon subsea-utstyr vil det være mulig å komme flere meter ned under havbunnen. Et lite fartøy og et ROV-system (fjernstyrt ubemannet ubåt) er aktuelt å bruke for undersøkelser av havbunnen», sier Sigbjørn Daasvatn, som sammen med flere andre ingeniører fra offshoreselskapet Subsea7 er engasjert i Foreningen Funn i Hafrsfjord.

Teamet vil søke med ultralyd på havbunnen for å finne metaller eller gjenstander. Utstyret gir et bilde av det som er under havbunnen på mellom 0,5 – 3 meter. Målet er å kunne definere områder det vil være verdt å lete videre på.

«Vi forventer ikke å finne skip, men kanskje biologisk materiale, våpen eller utstyr som gir oss svar på noen spørsmål. Målet er å gjøre kartleggingen gjennomvinteren og våren neste år», sier Daasvatn.

Sammen om å dokumentere Norgeshistorie: Fra venstre: Jan Roger Moxnes (Subsea 7), Leik Woie, Målfrid Snørteland (direktør Jærmuseet), historieprofessor Torgrim Titlestad,  Sigbjørn Daasvatn (leder Funn i Hafrsfjord) og Ole Bjørn Fausa (styreleder og grunder Samlerhuset)
 

Om Foreningen funn i Hafrsfjord

Foreningen ble dannet 15.12.2015 av en liten gruppe entusiaster med spesialkompetanse innen undervannsteknologi som ønsket å benytte denne til å finne det konkrete slagstedet i Hafrsfjord. Formålet med foreningen er først og fremst å bidra til å sikre at vår nasjonale historiske arv kan utdypes ved at foreningen søker å finn historiske beviser fra Slaget i Hafrsfjorden. Dette vil være et omfattende arbeid med hensyn på å utrede metodikk, utstyr og fartøy man trenger for å utføre operasjoner i Hafrsfjorden. Dernest å gjennomføre slike operasjoner.


Slik kan slaget i Hafrsfjorden ha foregått: Vikingekspert, professor Torgrim Titlestad forklarer Samlerhusets Ole Bjørn Fausa sine begrunnede teorier om slagets utvikling og endelige oppgjør. 


Slaget i Hafrsfjord

Hafrsfjorden er kjent i norsk historie som arena for den store sluttstriden mellom Harald Hårfagre og vikingkongene. Slaget banet vei for at Hårfagre kunne få kontroll over store deler av Norge og med rette kunne kalle seg konge. Tradisjonelt har 872 vært -regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er svært usikker.

«Det har vært mye usikkerhet rundt Norges fødselsår. Med dagens moderne søke-teknologi og oljeindustriens undersjøiske erfaringer i verdensklasse vil vi forhåpentligvis bli noe klokere», sier historiker Titlestad.

Blant sponsorene av prosjektet er også -Samlerhuset, som tidligere har samarbeidet med en rekke museer, historikere og fag-miljøer om dokumentasjon og formidling av historie.

«Som historieformidlere får vi ofte forespørsler om å støtte ulike typer forskningsprosjekter og ekspedisjoner. Mange av disse har vært fryktelig spennende, som for eksempel da vi i fjor høst dro til Normandie for å grave opp vikinggraver vedrørende Gange-Rolf, alias Rollo. Man da vi fikk forespørselen om å bli med på dette prosjektet, falt vi nesten av stolten" - Ole Bjørn, styreleder og gründer i Samlerhuset»