Året 1628, er en milepæl i norsk mynthistorie. Kongsbergsølvet sørget for at det under Kong Christian IV ble i gang satt organisert myntproduksjon på norsk jord. Fra Kong Christian IV har Norge hatt 15 konger som alle har utgitt vakre norske mynter. Det er lett å gå surr i alle Christian-ene og Frederik-ene som har vært konge av Norge, med denne myntreisen tar vi for oss Norges konger fra Christian IV til dagens monark Harald V og tar et raskt blikk på utvalgte historiske høydepunkter fra vår spennende mynthistorie.
 |
Kong Christian IV Norges konge: 1588 - 1648 Født: 12. april 1577 |
|---|
| «Regna firmat pietas» (Fromhet styrker rikene) Ingen har vært norsk konge så lenge som Christian IV. I den lange rekken av dansk-norske unionskonger er Christian IV blant dem som har markert seg sterkest i vår historie. Også mynthistorisk hvor han ble den første kongen som preget norske speciedaler i 1628. Han hadde stor interesse for Norge og var på minst 25 Norgesbesøk. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1628
Norges første speciedaler
Kongsbergsølvets oppdagelse endret den norske mynthistorien. Opprettelsen av et myntverksted i Christiania i 1628 førte til stabile utmyntinger på norsk jord for første gang siden høymiddelalderen. Det var ved dette myntverket Norges første speciedaler ble preget i 1628. Myntene fra 1628 er i dag svært sjeldne. Ifølge en gjennomgang av offentlige og private samlinger er det registrert 79 mynter med årstall 1628 fra Christiania: 46 speciedalere, 13 halvspeciedalere, 11 kvartspeciedalere og 9 åttendedels speciedalere.
1628 – 1695
Myntverket i Christiania
I perioden 1628-1695 lå det et privat drevet myntverk i det som nå heter Myntgaten i Oslo. Det var den kjente Christiania-familien Grüner som drev myntverket, samme familie som gav navnet til det som i dag er den populære bydelen Grünerløkka. Peder Grüner d. e. virket i perioden 1643-1650, mens hans sønn Frederik Grüner styrte myntverkstedet i perioden 1651-1674. Peder brukte “PG” og et kløverblad som myntmerke og Frederik benyttet myntmerkene “FG” frem til 1659 og deretter brukte han et kløverblad, som sin far. Alle de store norske sølvmyntene fra perioden 1628–1695 ble preget ved dette private myntverket, og disse myntene regnes som noen av de vakreste som er preget i Norge. Bygningen som huset det private Grüner-myntverket ble revet på 1870-tallet, men historien lever fortsatt videre gjennom gatenavnet.
1644
Christian IV Hebreer 1 og 2 mark
Christian IV første 1 og 2 marker ble preget i perioden 1644–1647 og bar innskriften ”IUSTUS JEHOVA IUDEX”. ”Iustus” og ”Iudex” var latinske ord, mens ”Jehova” ble hentet fra hebraisk. Myntene ble slått for å betale soldater i kampen mot svenskene. Innskriften, som betyr ”Herren være den rettferdige dommeren”, hentyder til Christian 4.s vrede over den svenske hærens inntreden i Jylland i 1643-1645.
 |
Kong Frederik III Norges konge:1648 – 1670 |
|---|
| «Dominus providebit» (Herren være mitt forsyn) Ingen annen konge utmyntet speciemynt med et større typegalleri enn Fredrik III. Mange av hans mynter er i dag svært sjeldne. Kong Frederik III ble i 1661 dobbeltrikets første enevoldskonge, det vil si at han var totalautoritær og kunne ta alle avgjørelser på egenhånd. Dette styret varte i Danmark-Norge helt frem til vi gikk inn i union med Sverige i 1814. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1648 – 1669
Kong Frederik IIIs sjeldne speciedaler
Ingen annen konge utmyntet speciemynt med et større typegalleri enn Fredrik III. Mange av hans mynter er i dag svært sjeldne. Å samle Frederik IIIs speciedaler komplett kan være vanskelig, da det finnes bort i mot 30 forskjellige typer.
 |
Kong Christian V Norges konge: 1670 – 1699 |
|---|
| «Pietate et Justitia» (Med fromhet og rettferdighet) Christian Vs mynter representerer et spennende kapittel i Norges mynthistorie. Christian V var kongen som i 1686 flyttet Den Kongelige Mynt fra Christiania til Kongsberg, der Det Norske Myntverket ligger den dag i dag. Kong Christian V prøvde å ta tilbake land som sine forgjengere hadde mistet, særlig til Sverige. Til tross for at Christian Vs styrker gjorde suksess i Nord-Tyskland og Bohuslän fikk ikke kongen noe særlig igjen for sin innsats. Sverige var nemlig alliert med kongen av Frankrike, Ludvig XIV, og da vilkårene for fred skulle legges frem ble disse bestemt av den franske kongen. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1683 – 1685
Dannebrog-myntene
Dette var typiske ordensmynter. Mens svenskene hadde mynter med Serafimerordenen på midten av 1700-tallet brukte Christian V Dannebrogs-ordenen på sine ridderorden-mynter fra 1683-1685. Myntene ble fordelt på tre nominaler og over tre år: 4 mark 1683, 1 mark 1684 og ½ mark 1685. Dannebrog-myntstykkenes forsider bar kongens monogram samt riksvåpen, mens storkorset, omkranset av omskriften ”LABORANTEM CORROBORAT”, prydet baksiden. Omskriften betød ”styrker den strevende”.
1686
Myntverket på Kongsberg opprettes
I år 1623 fant to gjeterbarn sølvklumper i en ås ved Kongsberg, og det viste seg snart at funnet var drivverdig. Kong Christian IV av Danmark-Norge fikk raskt høre om sølvet, og sørget for gruvedrift og anleggelse av Kongsberg by. Mye sølv ble tatt ut av gruvene og brakt til København og Christiania, der man etablerte et myntverk i 1628. Men i 1686 besluttet man å prege sølvmyntene nærmere gruvene, og slik oppstod Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Siden den gang, med noen unntak, har de fleste norske mynter frem til i dag blitt preget på Kongsberg.
1692 - 1696
Randskriftspeciedaler
I perioden 1687-1696 ble det preget noen helt spesielle mynter ved det nye myntverket på Kongsberg. Myntene var store, tunge speciedalere i sølv med poetiske randskrifter! Christian Vs norske speciedalere med randskrift var de første speciedalerne preget på Kongsberg, og står i særstilling i nordisk mynthistorie i form av det store antallet forskjellige randskrifter. Til sammen ble det preget syv ulike randskriftvers i perioden 1687-1696. Randskriftene var poetiske vers som hyllet kongen, de norske fjellene og deres rikdommer:
HÆC BOREAS CYMBRO FERT ORNAMENTO LABORUM
(Slige skønne arbejdsfrugter bringer Nordens vind til dansken)
DET KLIPPERNE YDER VOR BERGMAND UDBRYDER HVAD HYTTEN DA GYDER AF MYNTEN VI NYDER
DANNER KONGIS NORDSKE FIELDE SLIGE FRUGTER HAR I VÆLDE
I DETTE ANSIGT DANNEMARK OG NORGE SKUER SIN MONARK
NICHT AUS SILBERG-SUCHT DIESE NORDENS – FRUCHT WIRD ZU GOTTES EHR GESUCHT
STORE KONGE NORDENS ÆRE LAD DE FRUGTER YNDIG
ÆRE SOM DIG NORSKE KLIPPER BÆRE
SAADAN NORDENS SKAT GUD GIEMTE TIL KONG CHRISTIAN DEND FEMTE
En av grunnene til at man preget mynter med randskrift var at man ville hindre klipping og avfiling av mynten som var preget i sølv.
 |
Kong Frederik IV Norges konge: 1699 - 1730 Født: 11. oktober 1671 |
|---|
| «Dominus mihi adintor» (Herren være min hjelper) Det ble verken preget gullmynter eller speciedaler på Kongsberg i Frederik IVs tid. En god del av de eldre speciedalerne som kom inn til offentlige kasser i Sør-Norge, ble ommyntet til åtteskillinger. Resten av myntene ble preget med sølv fra gruvene på Kongsberg. Kong Frederik IV hadde eneveldig makt, drev kobberverk på Årdal, hadde italienske elskerinner og flere koner, var en suveren krigsherre og hadde oppriktig tro på sine overnaturlige evner. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1700 – 1715
Parykkskillingene
Et av de betydeligste og mest populære innslagene i norsk skillingshistorie er parykkåtteskillingen utgitt under Kong Frederik IV. 8-skillingen ble utmyntet ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, og ble svært populær da den hadde et høyere sølvinnhold enn andre mynter som ble preget på denne tiden. Mynten ble blant annet brukt til å betale lønn til soldater som kjempet i Den nordiske krig. På folkemunne fikk sølvmynten tilnavnet ”parykkåtteskilling” etter kongens enorme hårprakt som portretteres på myntens bakside.
1723
Ryttermark
Frederik IVs 4-mark danske, eller ”ryttermark” som den gjerne ble kalt, er en av de vakreste myntene vi har. Myntmester Olav Wiff ble hentet opp fra Danmark for å skjære stemplene til denne mynttypen. Ryttermarken, er helt spesiell i norsk historie. Aldri før – eller etter – hadde en monark blitt avbildet til hest på norske sølvmynter.
1725 – 1726
Mark-mynten som tok livet av Myntmester Meyer
Bare førti år gammel døde Henrik Christofer Meyer i et mørkt fangehull på Akershus. Etter mange purringer innleverte Meyer regnskap over utmyntningene for 1726. Ifølge regnskapet kom det frem at han skulle ha beholdt et betydelig kvantum sølvholdig kobber til eget formål. Kong Frederik IV resolverte at Meyer skulle “actioneres og tiltales”. Det ble regnet ut at myntmester Meyer kunne ha tjent omkring 40.000 riksdaler på å blande for mye kobber i myntene.
Meyer forsvarte seg ved å hevde at de underlødige myntene måtte være falske. Men ved å sammenligne bevarte stempler som ble brukt til å prege 4-marken fra 1725-1726, ble det bevist at Meyer var skyldig. Frederik IV fulgte ivrig med i saken og viste at han så meget strengt på Meyers krenkelser. Likevel fant kongen at han ville vise nåde og formildet dommen, slik at “Myntemester Meyer maa skienckes Livet ..., men at hand derimod skal kagstryges, brendemerckes og til ævig Fængsel og arbeyde udj Aggershuus Fæstning at hensettes”.
 |
Kong Christian VI Norges konge: 1630 - 1746 Født: 30. november 1699 |
|---|
|
«Deo et populo» |
Mynthistoriske høydepunkt;
1736
Norges siste mark
4-marken fra 1736 var den eneste markmynten som ble preget på Kongsberg under Kong Christian VI, og markerer slutten på en epoke med norske markmynter. Adversen viser kongens monogram omgitt av kongens tittel. Reversen har motiv av et kronet riksvåpen. I omskriften står valørangivelse 4 mark og myntens pregeår 1736.
 |
Frederik V |
|---|
|
«Prudentia et constantia» Frederik V var Danmark-Norges enevoldskonge i tjue år. Han var et motstykke til sin pietistiske far Christian VI. Holbergs komedier ble igjen spilt på teatret. Tonen ved hoffet ble mer lettlivet. Kong Frederik V fikk preget i alt seks norske mynter i løpet av sine 20 år på tronen. For første gang siden 1696 ble det i 1765 igjen preget speciedalere på Kongsberg. Denne speciedaleren skulle bli kong Frederik Vs eneste speciedaler, da kongen døde året etter. |
 |
Kong Christian VII Norges Konge: 1766 - 1808 |
|---|
|
«Gloria ex amore patriae» |
Mynthistoriske høydepunkt;
1771
Brennevinsskillingen
På 1770-tallet befant Danmark-Norge seg i en økonomisk krise. Den alvorlige mangelen på sølv gjorde at kong Christian VII måtte se seg om etter andre metaller å lage mynter av. Men med en tom statskasse, var det i utgangspunktet ikke noe budsjett for slikt. Da var det kongen kom på en gode idé. Landet var jo fylt med store kobberkjeler, som ble brukt til hjemmebrentproduksjon! Kongen forbød hjemmebrygging, slik at en andel av skillingene fra 1771 ble preget på beslaglagte brennevinkjeler.
1776 - 1779
Christian VII eneste ½ speciedaler
Den norske ½ speciedaleren i sølv ble utgitt under Kong Christian VIIs regentperiode i årene 1776-1779. Den over 230 år gamle historiske sølvmynten var Kong Christian VIIs eneste ½ speciedaler og ble preget ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg.
1788
Reisedaler til reisen som aldri fant sted
Det var alminnelig praksis at kongen foretok en Norgesreise for å gjøre seg kjent med forholdene på den andre siden av kongeriket. Til slike reiser begynte man å lage spesielle sølvmynter på 1700-tallet slått med det ene formål å skulle brukes under kongens Norgesreise. Reisedalerne var tenkt som belønning og hedersbevisning underveis og hadde gjerne en politisk innskrift som smigret det folk som skulle gjestes. På reisedaleren fra 1788 lyder inskripsjonen: ”UROKKELIG SOM DOVRES HØYE FIELDE STAAER NORGES SØNNERS TROSKAB MOD OG VÆLDE”.
1791 – 1795
Christian VIIs «Gianelli» speciedaler
1 speciedaler 1791-1795 var Christian VIIs siste norske speciedaler og ble slått for første gang i 1791 ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Myntens stempler er skåret av Peter Leonard Gianelli, som er grunnen til at mynten kalles «Gianelli-speci».
 |
Kong Frederik VI |
|---|
| «Gud og den rætferdige Sag» Kong Frederik VI (1768-1839) var den siste monarken vi hadde felles med Danmark. Han etterfulgte sin far da han døde i 1808. Da hadde han i realiteten allerede hatt styringen av tvillingrikene noen år. Hoffintrigene florerte, og det lyktes kronprins Frederik å ta makten ved et palasskupp i 1784. I Kong Frederik VIs regjeringstid ble det bare produsert mynter med lave valører på Kongsberg. En 8-skilling var faktisk den første og den høyeste valøren blant Kongens seks norske mynter. Under Frederik VI ble det utgitt to 1-skillinger, en 2-skilling, to 4-skillinger og en 8-skilling. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1809
Gigantisk 4 skilling fra nødsårene under Napoleonskrigen
Tidenes største 4 skilling ble preget i 1809 under Norges nødsår, mellom 1807 og 1814. Den er produsert i kobber, og er en av de aller siste skillingene som ble produsert mens vi var i union med Danmark. Mynten har en diameter på ca. 33 mm og er dermed på størrelse med speciedaler og mark. Den dansknorske kronprinsregenten Frederik bestemte seg for å gå med i Napoleonskrigen på fransk side etter at britene hadde stjålet den dansknorske krigsflåten. Storbritannia innledet en effektiv blokade, som ruinerte norsk handel og næringsliv. Alle normale forbindelser med Danmark ble effektivt brutt. Før blokaden var det meningen å produsere alle norske mynter i Altona (Schleswig-Holstein) eller i København, men britenes blokade umuliggjorde import av mynter. Mynten på Kongsberg måtte derfor gjenåpnes med ny myntmester, Johan Georg Prahm.
 |
Kong Carl XIII |
|---|
| «Folkets vel min høieste lov» Etter at Danmark gjennom Kielfreden ble tvunget til å avstå landet vårt til Sverige i 1814 og norske forsøk på å oppnå selvstendighet måtte skrinlegges, ble Carl XIII ”valgt” til Norges konge. Det ble kun utgitt to mynter under Carl XIIIs korte regentskap; en 1-skilling i kobber fra 1816 og en 8-skilling sølv i 1817. 1-skillingen var den første mynt som ble preget etter myntreformen av 1816 med innføringen av det nye norske myntsystemet med speciedaler, skilling og ort. Norges Bank ble opprettet samme året. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1816
Norges Bank etableres
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og gikk inn i union med Sverige. Man bestemte på Eidsvoll at Norge skulle fortsatt bruke Den Danske Rigsbanken inntil man hadde mulighet til å etablere en egen bank. Da Norge gikk i union med Sverige ble det også besluttet at det norske og svenske pengevesenet skulle holdes fra hverandre. At Norge skulle få sin egen nasjonalbank i 1816 var ingen selvfølgelighet. Kun få år før 1816 befant Norge seg i en dyp økonomisk krise, statskassen var tømt og det oppstod hungersnød flere steder i landet. Den 14. juni 1816 vedtok stortinget opprettelsen av Norges Bank, med som hovedoppgave å sikre økonomisk stabilitet i Norge. Den første mynten preget under Norges Bank var Kong Carl XIII 1 skilling fra 1816. En del nordmenn var svært misfornøyde med nummereringen av kongen og insisterte på at Carl XIII skulle hete Carl II som Norges konge.
 |
Kong Carl XIV Johan Norges konge: 1818 - 1844 |
|---|
|
«Folkets kjærlighed min belønning» Kong Carl XIV Johan ble valgt til konge 5. februar 1818. I Norge prøvde han stadig å styrke kongemakten, men han bøyde som regel av hver gang han møtte en fast holdning i Stortinget. Tross dette anstrengte forholdet til norske stortingsmenn var han populær i det brede lag av folket. Under Carl XIV Johan begynner en ny tid for norsk pengevesen. En lang rekke flotte speciedaler ser dagens lys, med det samme sølvinnhold som de gamle norske dalerene. Også 24 skillinger, 8-skillinger, 4-skillinger og 2-skillinger blir preget i sølv, i tillegg til 2-skillinger, 1-skillinger og ½-skillinger i kobber. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1819
Norges Banks første speciedaler
Den første speciedaleren etter opprettelsen av Norges Bank ble preget i 1819 på Kongsberg under Kong Carl XIV Johan. Likt som på de danskemyntene ble de nye speciedalerene preget med myntfot. Nå ble myntfoten brukt for å vise at det var i henhold til det norske myntsystemet av 1816: ”9 ¼ St. 1 MK F.S.”. Eller sagt litt tydeligere: ”9 og et kvart eksemplar av denne mynten tilsvarer en Kølnsk mark (233,85 gram) fint sølv”.
 |
Kong Oscar I |
|---|
| «Ret og sandhed» Oscar I var i sine yngre år reformvennlig og liberal. Han arbeidet for religiøs toleranse og for reformer innen fattigvesenet, og gjorde seg til talsmann for fengselsreformer som ble satt i verk i Norge. Kong Oscar I utga bare fire mynttyper i sin 15-årige regjeringstid. Mange vil hevde at hans eneste speciedaler, utgitt med 8 forskjellige årstall – den første i 1846 - er hans vakreste. |
Kong Oscar IIs 12 skilling fra perioden 1845 - 1856
 |
Kong Carl XV Norges Konge: 1659 - 1872 |
|---|
| «Land skal med lov bygges» Kong Carl XV hadde store ønsker og planer om å styre både Norge og Sverige etter eget hode, men hverken norske eller svenske regjeringer ønsket i særlig grad å følge kongens vilje. Han var imidlertid begavet og hadde et vinnende og folkelig vesen som gjorde ham populær i vide kretser. Fra Kong Carl XVs regentperiode finnes det en rekke myntsjeldenheter. På den tiden Kong Carl XVs mynter ble preget var det mange ivrige myntsamlere i Norden. Derfor finner vi av og til helt fantastisk vakre eksemplarer av hans mynter. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1861
Norges dyreste speciedaler
Det spesielle ved 1 speciedaleren fra 1861 er at den er signert med en ”B”, som står for myntgravør og billedhugger Brynjulf Bergslien som graverte mynten. Speciedaleren ble preget i bare 13 eksemplarer. Saken var nemlig den at grunnsteinen i Stortingsbygningen skulle nedlegges dette året, og i den forbindelse bestilte Finansdepartementet 10 eksemplarer av speciedaleren, sammen med 10 eks. av en ½ specie, en 24 skilling og en 12 skilling. Et eksemplar av hver mynt skulle legges i grunnsteinen.
I tillegg til de 10 myntene ble det preget 3 eksemplarer som etter loven skulle avleveres til diverse institusjoner. På en auksjon i Stockholm i 2015 ble et eksemplar av denne speciedaleren solgt. Den gang måtte kjøperen betale vel 1,8 millioner svenske kroner pluss omkostninger for mynten, en gedigen rekord for en norsk speciedaler!
 |
Kong Oscar II Norges konge: 1872 - 1905 |
|---|
| «Broderfolkenes vel» Det var i Oscar IIs regjeringstid at det norske myntsystemet ble lagt om fra speciedaler og skillinger til kroner og ører. Danmark og Sverige sluttet seg allerede i 1873 til «Den skandinaviske myntunion», men i Norge sa Stortinget i første omgang nei til å bli med. Først etter en liten periode med dobbeltvalører, ble Norge med i den skandinaviske myntunionen fra 16. oktober 1875. Oscar II var norsk konge frem til unionsoppløsningen i 1905. Hans forsonlige holdning i 1905 bidro til å avverge krigsfaren og sikre et fredelig oppgjør mellom de to nabolandene. Kongen var alltid nøye med å tale norsk i Norge og med nordmenn, og han etterlevde Grunnlovens krav om å oppholde seg i Norge en tid hvert år. |
Mynthistoriske høydepunkt;
1874
De første gullmyntene fra Den Kongelige Mynt på Kongsberg
Nesten fire hundre år etter at kong Hans (1483–1513) utga Norges første gullmynt i Bergen, ble endelig de første gullmyntene preget ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg i 1874. Disse historiske myntutgivelsene kom som en direkte følge av tidens mynt- og pengepolitiske klima. Oscar II førte Norge inn i gullstandarden og krone- og øresystemet med desimalregning, først ved å utgi to gullmynter med dobbeltvalør i species og krone 20 kroner / 5 speciedaler og 10 kroner/2 ½ speciedaler i 1874 og 1875, deretter ble gullmyntene utgitt med rene kronevalører fra 1876 til 1902 innenfor Den skandinaviske myntunionen.
1875
Den skandinaviske myntuntion
Fra speciedaler og skilling til kroner og ørerI
1875 sluttet Norge seg til Den skandinaviske myntunion, som var en felles valutaunion mellom Norge, Sverige og Danmark. Danmark og Sverige hadde sluttet seg til unionen allerede i 1872, men uenigheter på Stortinget gjorde at Norge ikke ble medlem før 16. oktober 1875. I mellomtiden utgav Norge mynter med dobbeltvalører i årene 1874 og 1875, slik at man hadde noe reelt å falle tilbake på, om beslutningen skulle bli å videreføre det gamle speciedaler- og skillingssystemet. Dobbeltvalørene skapte stor forlystelse blant våre naboer, som blant annet sådde tvil om nordmennenes regneferdigheter.
 |
Kong Haakon VII |
|---|
|
«Alt for Norge» |
Mynthistoriske høydepunkt;
1906
Norges første minnemynt
Norges første minnemynt ble utgitt i 1906 under Kong Haakon VII, for å markere unionsoppløsningen fra Sverige året i forveien. Denne historiske 2-kroneminnemynten markerer en milepæl i norsk mynthistorie, da den var den aller første mynten som ble preget i det selvstendige Norge etter unionsoppløsningen.
1917
Mynter i krisemetallet jern
Da første verdenskrig brøt ut i 1914 medførte det stigende etterspørsel etter metall til rustningsindustrien, og i 1917 ble de norske 1, 2 og 5 ørene i bronse for aller første gang erstattet med krisemetallet jern. I tillegg ble det innført et forbud mot å føre gull og skillemynt ut av Norge.
1917 – 1919
Norges siste sirkulasjonsmynter i sølv
Til tross for at de skandinaviske landene forholdt seg nøytrale, kom første verdenskrig til å ryste Den skandinaviske myntunion alvorlig. Etter krigen var myntunionen og dens myntkonvensjon så å si oppløst, selv om den, pussig nok, aldri har blitt formelt oppsagt av partene. I tillegg hadde sølv blitt så dyrt at det etter krigen ikke lot seg gjøre å fortsette med sirkulasjonsmynter i sølv.
 |
Kong Olav V Norges Konge: 1957 - 1991 |
|---|
|
«Alt for Norge» |
Mynthistoriske høydepunkt;
1958 – 1974
Kong Olav Vs mynter med dyremotiv
Med Kong Olav Vs myntrekke introdusert i 1958 ble norske dyreslag hovedmotiv på myntene; 1 øre (ekorn), 2 øre (tiur), 5 øre (elg), 10 øre (bie), 25 øre (kjøttmeis), 50 øre (elghund) og 1 krone (hest). I debatten som fulgte på Stortinget ble dyremyntserien gjenstand for kritikk. At riksløven ikke lenger var å finne på norsk mynt var et alvorlig ankepunkt. Daværende finansminister Trygve Bratteli mente imidlertid at myntene var de vakreste man hadde sett i Norge på femti år.
1963
Norges første 5-kronemynt
For over 50 år siden ble Norges første “kumlokk” slått, og siden den tid har vi sett mange interessante femmere. Særlig viktige for myntsamlerne er 5-kronemyntene med spesialpreg fra 1975, 1978, 1986, 1991, 1995, 1996 og 1997, som feiret kronemyntens 100-årsjubileum, utvandringen til Amerika, Hæren, Den Kongelige Mynt, Norges Bank, 1000 år med norsk mynt, FN, Fram-ferden og Postens 350 årsjubileum. Norges Bank-mynten fra 1991 med påskriften “SØLVSKATTEN GRUNNLAGET FOR NORGES BANK 1816” var også den første spesialpregede mynt i PROOF-sett.
1964
Norges første moderne minnemynt
10 kroner Grunnloven 150 år fra 1964 var Norges første moderne minnemynt i sølv, og ble utgitt 50 år etter Kong Haakon VIIs fire minnemyntutgivelser i forbindelse med Norges selvstendighet. Minnemynten var den første minnemynten Kong Olav V. utga. Foruten å markere Grunnlovens 150-års jubileum markerer denne minnemynten også starten på en epoke av en rekke norske minnemyntutgivelser.
1968
2-øre 1968 – mynten som fikk nordmenn til å samle mynter
Ved utgangen av 1967 satt Norges Bank med en stor beholdning av 2-ører preget med årstallet 1967, og man bestemte derfor å utsette pregningene av nye årganger. Men Den Kongelige Mynt hadde allerede inngått avtaler om levering av myntsett for året 1968. Myntsamlerne ble ikke sviktet og den kongelige mynt preget 2-ører med årstall 1968 med et opplag på kun 3.457 mynter til de som hadde forhåndsbestilt myntsett. Denne historien ble fanget opp av media, som kanskje noe misvisende slo opp at «Den lille 2-øren var verdt 500 kroner!» uten å nevne at den kun var preget for årssett for 1968. Dette førte til en landsomfattende skattejakt. I løpet av noen få måneder ble alle landets syltetøyglass, sparebøsser og glemte skuffer i bortgjemte kommoder på loftet gjennomsøkt i jakten på denne Mynten med stor M.
Årsett 1968
1991
Norges første minnemynt i gull – «Rødøymannen»
Gullmynten ble utgitt av Norges Bank og preget av Den Kongelige Mynt i 1991, i anledning OL på Lillehammer i 1994. Dette ble den siste mynten utgitt under vår kjære folkekonge Olav V. Mynten har et motiv som gjenspeiler den lange norske skitradisjonen, nemlig en skiløper fra en helleristning. Motivet er fra et 4000 år gammelt runefelt på Rødøy, og ”Rødøymannen” er verdens eldste kjente gjengivelse av en skiløper. Totalt har Norges Bank kun utgitt 11 minnemynter i gull, alle i svært begrenset opplag.
 |
Kong Harald V Norges konge: 1991 - |
|---|
| «Alt for Norge» 23. juni 1991 knelte kong Harald V ved høyalteret i Nidarosdomen og ble signet til sin gjerning som konge av Norge. Han er fortsatt midt i sin regentperiode, og historien om hans innsats kan ennå ikke skrives. I stor grad har han imidlertid fortsatt i sin fars fotspor, i et ujålet møte med sine undersåtter landet rundt. Antallet minnemynter som hittil er preget under kong Harald V er grunnet Lillehammer-OL relativt stort. Serien med slike eksklusive pregninger i sølv og gull vil ganske sikkert fortsette, men ikke i det forrykende tempo som under de første årene av hans regenttid. Under Kong Harald V har vi og fått en sirkulasjons-myntrekke, delvis med hull, som var komplett i 1998. |
