Første mynt som vi vet med sikkerhet ble slått i Oslo var en mynt med omskriften ”MONETA ASLOIA” slått under hertug Håkon Magnusson en gang i slutten av 1200-tallet. Etter at Magnusson ble konge slo han penninger med omskriften ”MONETA OSLO(IE)”, som klart viste at myntherren Magnusson lot sine mynter bli slått i Oslo. I norsk middelalder er det flere mynter som man med sikkerhet ikke vet hvor ble preget. For eksempel slo kong Hans mynter i både Bergen og Nidaros (Trondheim), men også muligens i Oslo. Det man vet med sikkerhet, derimot, er at forhenværende kong Christian II slo mynter i Oslo vinteren 1531-1532. Christian II, som ble avsatt som konge og hadde levd i landflyktighet i Nederland de åtte siste årene, ville ta tilbake Norge. Hans taktikk var å innta Oslo for så å beleire Akershus festning. Beleiringen av Akershus festning ble en lang historie, og Christian II fikk faktisk lov til å låne både myntester og myntherre av sin motstander og lensherre Mogens Gyldenstjerne. Myntene i dag går under betegnelsen ”klippinger”, da de ikke er særlig runde. Metallbitene ble klippet til ønsket vekt og størrelse, og legeringen i myntene var faktisk meget god (over 97 %). Slikt myntmetall føyer seg inn i Christian IIs flotte numismatiske arv, for da Christian II var konge hadde han reformert myntvesenet i Danmark-Norge. I Danmark fikk han slått flotte gullnobler i 1516, for myntvesenet skulle baseres på gull: 16 skilling tilsvarte ½ rhinsk gylden. En sentral kilde sier at erkebiskopen og andre biskoper forsynte kongen med sølv til klippingene. Dette gjorde de for å forsvare den katolske troen og kirken. Dette kan være mulig, men man vet også at erkebiskop Erik Valkendorf dro til paven et tiår før, i 1522, for å klage på daværende kong Christian IIs regjering av land og kirke.
Mynter i Oslo etter sølvfunnet i Kongsberg
I et brev av 17. oktober 1627 skrev kong Christian IV at sølvverket på Kongsberg skulle gå fra å være statsbedrift til å bli et privat partisipantskap, som noe forenklet kan forklares som et primitivt aksjeselskap. Kongen, på sin side, krevde en tiende av sølvet samt mulighet til å kjøpe resten av sølvet til en billig penge. Sølvet skulle så leveres til Christiania (Oslo) og myntmesteren der. Første myntmester i Oslo under Christian IV regjeringstid var den danske gullsmedsønnen Anders Pedersen. Pedersen, som startet sitt virke i 1628, hadde klare ordre om finheten i myntmetallet, for myntene skulle inneholde 96,9 % rent sølv. Det tok ikke lang tid, bare 2 år fra Pedersens startet i sin stilling, til myntproduksjonen ble midlertidig flyttet til Bragernes. I Oslo herjet nemlig pesten, og myntproduksjonen måtte ikke bli påvirket av den. Bragernes lå plassert mellom Kongsberg og Oslo, og transporten av sølv var derfor noe enklere enn før.
Klikk her for et godt tilbud på en norsk sølvmynt preget ved myntverket til Grüner-familien i Christiania!
Myntene varierte lite under kong Christian IV. Speciedalermynten hadde kun små variasjoner i årene 1628-1629 og 1648. 1648-speciedaleren, for eksempel, var noe bredere enn mynten fra året før. Under Frederik III, derimot, var det fokus på variasjon i myntenes preg. Selv om kong Frederik befalte et større fokus på markmyntproduksjonen i Norge, er det særlig speciedalermyntene som skaper interesse og høye auksjonspriser i dag. Kongeportrettene ble mer varierte og noe mer realistiske. I tillegg til disse praktfulle speciedaler- og markmyntene ble det dessuten slått noen gullmynter i Oslo under kong Frederik III.
Siste kongen som fikk slått mynter i Oslo var kong Christian V. I motsetning til kongene Christian IV og Frederik III, som henholdsvis slo speciedalere og markmynt, lå kong Christian Vs hovedfokus på kronemynten. En krone tilsvarte 4 mark. Myntmesteren i Oslo fikk også mer utbetalt for 4-markmyntene han produserte. Professor emeritus Kolbjørn Skaare skrev i sitt livsverk at myntmesteren i 1669 fikk 42 riksdaler av kongen pr 100 mark myntsølv han brukte i 4-markproduksjonen. Dette var for eksempel 10 riksdaler mer enn hva han fikk i betalt da han produserte speciemynt. Om man ønsker å se hvor det har blitt produsert mynter i Oslo kan man i dag gå til Rådhusgata 11 i Oslo sentrum. Der ligger det et praktfullt bygg som myntmester Peter Grüner fikk oppført i 1647.
Tekst:
Marius Ringsrud
