- Den norske skillingen hadde slektskap med engelske shilling og tyske schilling. Både i norsk og skandinavisk sammenheng henter skillingen sin opprinnelse tilbake i senmiddelalderen.
- Første gang skillingsmynt ble preget i Skandinavia var som sølvmynt i Danmark på midten av 1400-tallet. Under de påfølgende århundrene ble skillingen hovedmynt i det dansk-norske kongeriket.
- Da Norge var i union med Danmark frem til 1814 sto det «danske skilling» på myntene, for å skille dem fra andre skillings-systemer, som f.eks lybske skilling, uavhengig av at de var laget til bruk i Danmark eller Norge.
- Man kan se at mynten er preget på Kongsberg ved å se etter myntverkets kjennetegn, som er hammer og bergsjern. Danske mynter i perioden var like de norske, bortsett fra myntmerket.
- De fleste skillinger fra dansketiden er preget i sølv, mens det i nedganggstider ofte ble preget skillinger i kobber. Under de svenske kongene var de kun de minste skillingsvalørene som ble preget i kobber.
- Totalt sett er 2-skillingen den viktigste skillemynten. På 1600- og 1700-tallet var dette valøren som oftest skiftet hender.
- For å få en idé om hvor langt en skilling rakk da disse myntene var i omløp så vet vi at daglønna for en husmann på Østlandet (før den økonomiske krisa i 1848) var 4-6 skilling om vinteren, og om lag 8 om sommeren.
- I 1875 tilsvarte 3 skilling 10 øre, og i perioden 1874 - 1875 ble det preget norske mynter med dobbeltvalør 10 øre / 3 skilling i overgangsfasen til kroner og øre.
- Etter dagens pengeverdi tilsvarer 1 skilling ca. 1,70 kroner
