Historien bak innføringen av den norske kronen begynte på 1850-tallet da de store handelsnasjonene ønsket å etablere et internasjonalt pengesystem med gull som utgangspunkt. Urolige forhold ute i Europa ledet imidlertid til at de skandinaviske landene, i første omgang Danmark og Sverige, i 1873 valgte å opprette Den skandinaviske myntunion og satse på en egen løsning – også basert på gull, men med kronen som myntenhet.
I Norge var myndighetene mer skeptiske i forhold til å skifte myntsystem, og det skulle gå et par år før også Norge gikk inn i myntunionen. Spørsmålet om ny myntenhet vakte protester og debatt Spørsmålet om innføring av kroner og øre gikk ikke upåaktet hen her hjemme. Et mulig skifte av myntenhet skapte debatt og store protester.
Fra Stortingets talerstol 7. mai 1873 leverte Arne Hansen Baggerud, bonde og lensmann i Kristians amt (Oppland), følgende beskrivelse av situasjonen:
”Alle maa erkjende, at et Lands Myntvæsen omfatter alle Landets Indvaanere,
fra Barnet til Oldingen, fra den Simple til den Rige og Mægtige.
Det Myntsystem vi nu har, ere vi blevne fortrolige med og vænnet os til fra
Barndommen af, og det er ikke nogen saa let Sag, at kaste alt dette over
bord og begynde paa noget nyt.”
Stortinget valgte i 1873 å holde seg utenfor Den Skandinaviske Myntunion og gikk i stedet inn for en mellomløsning, hvor vi fikk mynter med dobbelvalører.
Den formelle årsaken til at Norge utga mynter med dobbelvalør var at Storting og regjering ennå ikke hadde fattet endelig vedtak om å innføre krone- og øremynt. Av den grunn valgte de å prege dobbelvalører, slik at de hadde noe reelt å falle tilbake på om beslutningen skulle bli å videreføre det gamle speciedaler- og skillingsystemet. I oktober 1875 ble loven om myntenhet vedtatt, og samme år ble Norges første 1 krone med dobbeltvalør 30 skilling reget. Først to år senere, i 1877, fikk Norge endelig sin første rene 1-krone.
Ønsker du å bli eier av Norges første 1-krone med dobbeltvalør? klikk her for et godt tilbud!
