Ingen forpliktelser 30 dager full returrett

Logg inn

Velkommen,

66 81 15 00
Din handlekurv er tom.
Her kan du lese hvorfor norske mynter fikk hull.

Skuddet i Sarajevo og utbruddet av første verdenskrig (1914-1918) var begynnelsen på slutten for Den skandinaviske myntunionen. Under krigen styrket svensk økonomi seg kraftig. Svensk valuta økte kraftig i forhold til norsk. Mens sedlene ikke lenger sirkulerte for samme verdi på begge sider av den svensk-norske grensen fortsatte norske kronestykker å være like mye verdt som svenske.

Dette førte til omfattende utførsel av norsk mynt til Sverige. Det svenske myntsuget måtte stoppes. Et tillegg til loven om pengevesen av 18. mars 1924 gjorde det mulig å prege særskillemynt som bare skulle gjelde i vedkommende land. Denne særskillemynten skulle være hullet slik at den skilte seg tydelig fra den konvensjonelle skillemynten.

Kobbernikkelmyntene som ble utgitt fra 1920 til 1923 ble innkalt og forsynt med hull. Derfor finnes disse utgavene i dag både med og uten hull. Høsten samme år – altså 1924 – opphørte norsk mynt å være gyldig i respektive Danmark og Sverige. Etter denne datoen har all ordinær norsk mynt vært særskillemynt, det vil si bare gyldig i Norge. De nye myntene innført 1924/5 – 10 øre til 1 krone – ble alle forsynt med hull

                                                                                     Hvorfor er det hull i norske mynter? Det har en naturlig forklaring.

I dagens myntrekke har 1-kronen og 5-kronen hull, begge disse myntene er formgitt av Ingrid Austlid Rise. Hvorfor man valgte å gå tilbake til å ha hullede mynter i Norge på slutten av 1990-tallet er noe usikkert. Men det er nok naturlig å tenke seg at både moderne krav til universell utforming og tradisjon har vært avgjørende for hull-myntenes comeback.